Aksjonærforeningen

06/05/2026

EURONEXT GROWTH-AKSJER I ASK VED NYTTÅR?

Stortinget vedtok 23. april å be regjeringen innen første halvår 2026 å sende på høring et forslag om at aksjer som er notert på markedsplasser for små og mellomstore bedrifter («multilateral handelsfasilitet»), skal kunne eies gjennom aksjesparekonto, med sikte på innføring 1. januar 2027.

Arbeiderpartiet var også positive til forslaget som opprinnelig kom fra oss i Aksjonærforeningen, men skeptisk til de korte fristene forslaget legger opp til. Nå venter vi på høringsrunden.

Så blir dette en realitet, skal du vite at det nok en gang var Aksjonærforeningen som startet prosessen. Slik det var da aksjesparekonto (ASK) endelig etter ti års lobbying ble vedtatt i 2016 og da ordningen et par år senere ble utvidet til å omfatte utbytter og ikke bare gevinster.

Det nytter altså å være konstruktiv!

06/02/2026

Da har Høyre tatt ballen som vi i Aksjonærforeningen spilte inn til Finansdepartementet om å utvide aksjesparekontoordningen til også å omfatte utvalgte unoterte aksjer, for eksempel alle notert på Euronext Growth.
Spennende fortsettelse ….

13/01/2026

Å utvide ASK til også å omfatte aksjer notert på Euronext Growth vil være et enkelt grep og tydelig signal uten provenyeffekter (!) om politisk vilje og evne til å stimulere tidligfaseselskaper.
Samtidig vil det bidra til større likebehandling av personlige aksjonærer og selskapsaksjonærer.

25/11/2025

Hvorfor snakker ingen om straffeskatten på ?
Vi har gjentatte ganger vist våre folkevalgte hvordan inntekter som ikke kan inntektskiftes, enkelt kan skjermes for oppjustering uten å undergrave formålet med ordningen. Så langt uten respons.

03/09/2025

Her er vi uenige med DN som kaller vårt forslag til å reetablere likebehandling mellom spareformer for en spesialordning når det i realiteten er det stikk motsatte.

Innleggsforfatteren liker at DN peker på utbytteskatten.

22/06/2024

Personvern, integritet og privatlivets fred er underkommunisert i diskusjonen om åpenhet.

At hvem som helst anonymt og uten samtykke kan ha løpende innsyn i hvordan andre privatpersoner plasserer sine sparepenger, oppfattes av mange som integritetskrenkende.

11/03/2024

Det er all grunn til å glede seg over dette initiativet fra Finanstilsynet. Bruken av rettede emisjoner har vært alt for lemfeldig så her kreves både regler og tilsyn av etterlevelse som i større grad enn i dag sikrer likebehandling av aksjonærer.

Gjennom tilsyn med føretak og marknader skal Finanstilsynet bidra til finansiell stabilitet og velfungerande marknader, og til at brukarane kan ha tillit til at finansielle avtalar og tenester blir følgde opp slik dei skal.

19/12/2023

– Faktum er at rettede emisjoner er den mest brukte formen for innhenting av egenkapital på Oslo Børs, og det er et faktum at eksisterende aksjonærer blir utvannet. Dette er forhold rådgiverne må være bevisst, sier seksjonsleder Roy V Halvorsen til DN.

Endelig. For her er det mye å ta fatt i!

Finanstilsynet har gått rettede emisjoner på Oslo Børs i sømmene.

25/07/2023

Flere politikere burde spare i aksjer!
For enhver engasjert aksjesparer får ikke bare god avkastning på sparepengene sine, hen får også en god forståelse for hvordan verdier skapes. Nyttig kunnskap for oss alle, men en helt nødvendig innsikt for alle de som skal vedta rammebetingelser for et næringsliv i vekst og omstilling.

Flere politikere burde spare i aksjer.

20/12/2022

SKATTEUTVALGETS UTREDNING - NOEN REFLEKSJONER

Redusert formueskatt, arveskatt, reduserte fordeler ved å investere i bolig/fast eiendom, fritaksmetoden (og dermed aksjesparekonto) overlever, økt skjermingsrente samt sist, men ikke minst at aksjeinntekter bør beskattes mer på linje med andre kapitalinntekter.

Det er hovedtrekkene i skatteutvalgets forslag når det gjelder eierbeskatningen.

Hvordan vil slike virkemidler påvirker sparing i aksjer?
- Redusert formueskatt vil komme alle sparere til gode. Uansett spareform.
- Reduserte fordeler ved å investere i bolig(er) vil kunne kanalisere mer sparekapital til aksjemarkedet.
- Utvalget skriver selv: «Økt skjermingsrente i aksjonærmodellen vil kunne gjøre eierbeskatningen mer nøytral. Dette, sammenholdt med redusert skattesats for eierinntekter og økt beskatning av andre kapitalinntekter utenfor selskap, vil kunne kanalisere mer av sparingen til aksjer.»

Straffeskatt på aksjesparing
Dersom aksjeinntekter beskattes mer på linje med andre kapitalinntekter er vårt krav om fjerning av straffeskatt på aksjer langt på vei imøtekommet.

Det foreslås at aksjeinntekter beskattes med en fast sats, f.eks 34 pst. (mot dagens 38 pst.) og at alle andre kapitalinntekter (renter unntatt) bør beskattes etter en skattesats som er «mer lik» skattesatsen for aksjeinntekter. Differansen mellom de to satsene vil utgjøre det vi til nå har kalt straffeskatt på aksjesparing. Gitt at straffeskatten i dag er på 16 pst. (differansen mellom dagens skatt på aksjeinntekter – 38% - og andre kapitalinntekter – 22%) legger altså utvalget opp til en kraftig reduksjon. Økt skjermingsfradrag vil dessuten redusere forskjellen ytterligere.

Forholdet mellom aksjeinntekter og lønn
Det er urimelig at avkastning på sparekapital plassert direkte eller indirekte i aksjemarkedet skal beskattes på linje med lønn.

Gjenstår da å diskutere forholdet mellom kapitalinntekt og arbeidsinntekter. Utvalget synes å mene at det bør være liten forskjell på de respektive skattesatsene. Blant annet for å forhindre inntektskifting, men også av fordelingshensyn. De samme argumenter som Regjeringen benytter. Der er vi klart uenige. Argumentet om inntektsskifting er svakt begrunnet. I enkelte tilfeller kan åpenbart aksjeinntekter være fordekt lønn, men for de aller fleste som mottar aksjeinntekter er inntektskifte en umulighet. Det påpeker da også et mindretall i utvalget. Dessuten er det ikke bare de med størst formue og høyest inntekt som har aksjeinntekter. Det påpeker det samme mindre tallet. Begge innvendinger er helt i tråd med det vi har fremført i ulike fora.

Slik vi leser utvalget mener det at renteinntekter fremdeles skal beskattes med 22%. For vanlige folk vil renteinntekter i all hovedsak være avkastning på sparekapital. Vi vil mene at avkastning på sparekapital bør beskattes mest mulig likt uavhengig av om pengene er plassert i bank eller aksjer. Aksjeinntekter bør altså beskattes med samme sats som renteinntekter så lenge det dreier seg om avkastning på sparekapital. Men hvordan skille ut slike inntekter? Det går ingen eksakt grense mellom hvilke aksjeinntekter som kan og ikke kan inntektsskiftes. Grensen må defineres etter enkle og lett etterprøvbare kriterier. Sikkert er det i alle fall at inntekter som stammer fra selskaper som f.eks. ved årets begynnelse oppfyller minst to av følgende tre kriterier ikke kan inntektsskiftes og dermed bør beskattes på linje med renteinntekter heller enn på linje med lønn.
- Minst 50 aksjonærer,
- ingen enkeltaksjonær kontrollerer 50 % eller mer
- er notert på regulert markedsplass eller MTF.
Grensene kan og bør diskuteres. Viktigst er imidlertid at man ikke lar det beste bli det godes fiende. Dette forslaget vil gi noe lavere skatteinntekter til staten. For å bøte på dette kan skattesatsen for renteinntekter (og dermed også aksjeinntekter som ikke kan inntektskiftes) økes noe.