Aksjonærforeningen

25/11/2025

Hvorfor snakker ingen om straffeskatten på ?
Vi har gjentatte ganger vist våre folkevalgte hvordan inntekter som ikke kan inntektskiftes, enkelt kan skjermes for oppjustering uten å undergrave formålet med ordningen. Så langt uten respons.

03/09/2025

Her er vi uenige med DN som kaller vårt forslag til å reetablere likebehandling mellom spareformer for en spesialordning når det i realiteten er det stikk motsatte.

Innleggsforfatteren liker at DN peker på utbytteskatten.

22/06/2024

Personvern, integritet og privatlivets fred er underkommunisert i diskusjonen om åpenhet.

At hvem som helst anonymt og uten samtykke kan ha løpende innsyn i hvordan andre privatpersoner plasserer sine sparepenger, oppfattes av mange som integritetskrenkende.

11/03/2024

Det er all grunn til å glede seg over dette initiativet fra Finanstilsynet. Bruken av rettede emisjoner har vært alt for lemfeldig så her kreves både regler og tilsyn av etterlevelse som i større grad enn i dag sikrer likebehandling av aksjonærer.

Gjennom tilsyn med føretak og marknader skal Finanstilsynet bidra til finansiell stabilitet og velfungerande marknader, og til at brukarane kan ha tillit til at finansielle avtalar og tenester blir følgde opp slik dei skal.

19/12/2023

– Faktum er at rettede emisjoner er den mest brukte formen for innhenting av egenkapital på Oslo Børs, og det er et faktum at eksisterende aksjonærer blir utvannet. Dette er forhold rådgiverne må være bevisst, sier seksjonsleder Roy V Halvorsen til DN.

Endelig. For her er det mye å ta fatt i!

Finanstilsynet har gått rettede emisjoner på Oslo Børs i sømmene.

25/07/2023

Flere politikere burde spare i aksjer!
For enhver engasjert aksjesparer får ikke bare god avkastning på sparepengene sine, hen får også en god forståelse for hvordan verdier skapes. Nyttig kunnskap for oss alle, men en helt nødvendig innsikt for alle de som skal vedta rammebetingelser for et næringsliv i vekst og omstilling.

Flere politikere burde spare i aksjer.

20/12/2022

SKATTEUTVALGETS UTREDNING - NOEN REFLEKSJONER

Redusert formueskatt, arveskatt, reduserte fordeler ved å investere i bolig/fast eiendom, fritaksmetoden (og dermed aksjesparekonto) overlever, økt skjermingsrente samt sist, men ikke minst at aksjeinntekter bør beskattes mer på linje med andre kapitalinntekter.

Det er hovedtrekkene i skatteutvalgets forslag når det gjelder eierbeskatningen.

Hvordan vil slike virkemidler påvirker sparing i aksjer?
- Redusert formueskatt vil komme alle sparere til gode. Uansett spareform.
- Reduserte fordeler ved å investere i bolig(er) vil kunne kanalisere mer sparekapital til aksjemarkedet.
- Utvalget skriver selv: «Økt skjermingsrente i aksjonærmodellen vil kunne gjøre eierbeskatningen mer nøytral. Dette, sammenholdt med redusert skattesats for eierinntekter og økt beskatning av andre kapitalinntekter utenfor selskap, vil kunne kanalisere mer av sparingen til aksjer.»

Straffeskatt på aksjesparing
Dersom aksjeinntekter beskattes mer på linje med andre kapitalinntekter er vårt krav om fjerning av straffeskatt på aksjer langt på vei imøtekommet.

Det foreslås at aksjeinntekter beskattes med en fast sats, f.eks 34 pst. (mot dagens 38 pst.) og at alle andre kapitalinntekter (renter unntatt) bør beskattes etter en skattesats som er «mer lik» skattesatsen for aksjeinntekter. Differansen mellom de to satsene vil utgjøre det vi til nå har kalt straffeskatt på aksjesparing. Gitt at straffeskatten i dag er på 16 pst. (differansen mellom dagens skatt på aksjeinntekter – 38% - og andre kapitalinntekter – 22%) legger altså utvalget opp til en kraftig reduksjon. Økt skjermingsfradrag vil dessuten redusere forskjellen ytterligere.

Forholdet mellom aksjeinntekter og lønn
Det er urimelig at avkastning på sparekapital plassert direkte eller indirekte i aksjemarkedet skal beskattes på linje med lønn.

Gjenstår da å diskutere forholdet mellom kapitalinntekt og arbeidsinntekter. Utvalget synes å mene at det bør være liten forskjell på de respektive skattesatsene. Blant annet for å forhindre inntektskifting, men også av fordelingshensyn. De samme argumenter som Regjeringen benytter. Der er vi klart uenige. Argumentet om inntektsskifting er svakt begrunnet. I enkelte tilfeller kan åpenbart aksjeinntekter være fordekt lønn, men for de aller fleste som mottar aksjeinntekter er inntektskifte en umulighet. Det påpeker da også et mindretall i utvalget. Dessuten er det ikke bare de med størst formue og høyest inntekt som har aksjeinntekter. Det påpeker det samme mindre tallet. Begge innvendinger er helt i tråd med det vi har fremført i ulike fora.

Slik vi leser utvalget mener det at renteinntekter fremdeles skal beskattes med 22%. For vanlige folk vil renteinntekter i all hovedsak være avkastning på sparekapital. Vi vil mene at avkastning på sparekapital bør beskattes mest mulig likt uavhengig av om pengene er plassert i bank eller aksjer. Aksjeinntekter bør altså beskattes med samme sats som renteinntekter så lenge det dreier seg om avkastning på sparekapital. Men hvordan skille ut slike inntekter? Det går ingen eksakt grense mellom hvilke aksjeinntekter som kan og ikke kan inntektsskiftes. Grensen må defineres etter enkle og lett etterprøvbare kriterier. Sikkert er det i alle fall at inntekter som stammer fra selskaper som f.eks. ved årets begynnelse oppfyller minst to av følgende tre kriterier ikke kan inntektsskiftes og dermed bør beskattes på linje med renteinntekter heller enn på linje med lønn.
- Minst 50 aksjonærer,
- ingen enkeltaksjonær kontrollerer 50 % eller mer
- er notert på regulert markedsplass eller MTF.
Grensene kan og bør diskuteres. Viktigst er imidlertid at man ikke lar det beste bli det godes fiende. Dette forslaget vil gi noe lavere skatteinntekter til staten. For å bøte på dette kan skattesatsen for renteinntekter (og dermed også aksjeinntekter som ikke kan inntektskiftes) økes noe.

22/11/2022

Veldig bra av DN og Nordnet. Her settes fingeren på en trend som bare blir sterkere og sterkere.
Hvem skal klandres? Selskapenes styrer, naturligvis. Men kanskje også Oslo Børs og Finanstilsynet. I denne artikkelen slipper imidlertid tilretteleggerne og andre rådgivere for billig unna.

En ny analyse viser at unntaket er blitt regelen når børsnoterte selskaper skal hente penger. – Emisjonsmarkedet i Norge er blitt en omvendt Robin Hood-praksis, sier Nordnet-sjef Anders Skar.

21/11/2022

Innertier av Steinar Juel, Civita
"Det fremstår som et paradoks at regjeringen bruker 2,65 milliarder kroner på å sikre norsk eierskap til Meraker Brug i Trøndelag, mens den gjør det relativt gunstigere for utlendinger å kjøpe norske bedrifter."

Skattedebatten dreier seg bare om fordelingseffekter og om å skaffe mer inntekter til rekordhøye og økende offentlig utgifter. Er eierskap og egenkapital til norske bedrifter virkelig helt uinteressant?

15/11/2022

- og så skal de selvfølgelig ikke skatte av inntekter de ikke har, sier finansminister Vedum til NRK i anledning oppdrettsnæringens reaksjon på strengere beskatning.

Skal man le eller gråte? Kan vi virkelig forvente at alle som eier aksjer eller aksjefondsandeler i dette land heller ikke skal skatte av inntekter de ikke har hatt?

Det er nok for mye å håpe på, dessverre. Finansminister Vedum foreslår jo at om man neste år har hatt aksjeinntekter på f.eks. 10.000 kroner, skal man ikke bare betale skatt av de 10.000 kronene man faktisk har tjent. Man skal dessuten skatte av ytterligere 7.200 kroner! En "inntekt" man beviselig ikke har sett snurten av.

13/11/2022

Sammen med liketenkende i Nordnet fremmer vi et forslag til hvordan straffeskatten på aksjesparing for vanlige folk kan fjernes og regjeringen få det som den vil. Samtidig.

Straffeskatten på aksjesparing for «vanlige folk» kan fjernes samtidig som regjeringen kan få det som den vil med mer skatt for «de rike». Vi har et forslag til løsning.

30/10/2022

Nok et godt innlegg (som vi ikke har skrevet selv 😉) mot Regjeringens forslag om enda en økning av straffeskatten på aksjesparing.

Ønsker finansministeren at vi nordmenn investerer enda mer i bolig, fremfor å drive med aksjesparing? Hans forslag om enda høyere aksjeskatt – 38 prosent – favoriserer utleiebolig – 22 prosent – enda mer.