Irene Ojala Arctic Footprints

08/05/2026

Til ettertanke: Gratulerer med dagen.

Gratulerer med 8.mai - en dag til ettertanke.

Av Irene Ojala, leder Pasientfokus

8. mai 1945. I dag er det 81 år siden min mor og hennes bror sendte telegram hjem til sine foreldre i Indre-Kiberg. Et telegram måtte være kort og konsist. De gratulerte med freden og spurte om alle var i livet? Svaret de fikk var "La spenningen falle. Vi lever alle!"

8.mai 1926 ble en liten gutt født i London. Han fikk navnet David Attenborough. Attenborough skulle bli naturens stemme - og har i over 70 år formidlet til oss programmer om livet på jorden! Det har vært fantastisk å følge hans programmer! De vil være gode dokumenter for fremtidens kunnskap om naturens mangfold og økologiske system. Ja, de vil kanskje også vise hvor vi feilet.

EN UROLIG VERDEN GIR EN SKJØR FRED.

Freden er skjør – og det er noen verdensledere som de siste årene har tatt freden fra folks hjerter. En artigkar på andre siden av Atlanteren er en av dem. Han si**er etter Nobels Fredspris. Da han ikke fikk prisen i 2025 sa han – i følge media: «Norge, et NATO-medlem, valgte tåpelig nok å ikke gi meg Nobels fredspris.» Så fikk han Fredspris likevel. FIFA opprettet en egen fredspris – til Trump. Vi lever i en selvhevdelsens tid – hvor toppene slikker hverandres rygg.

EN GLEDENS KONTRAST.

David Attenborough er en gledens kontrast. Jeg håper at han som er selve stemmen for dyre- og plantelivet på jorden skal hedres mens han fortsatt lever. Det i kontrast til alle de menn – og kvinner som støtter dagens ledere som sier hva som helst – for å blidgjøre en såkalt statsleder som er i ferd med å demontere freden – slik vi kjenner det.

Fremtidens generasjoner vil kanskje diskuterer hvem som har gjord noe godt for menneskeheten og jordens økologiske bærekraft. Det vil neppe være mange av dagens politikere som vil være høyt på listen når diskusjonen går. Et begrep som bør henge høyt i debatten er begrepet egoismens plass i maktens korridorer. En tenke- og handlemåte som kun er konsentrert på å fremme eget vel og interesser – og som bare tar hensyn til andres ve og vel hvis lederne kan tjene på det i form av stemmer.

Statsviter, Stein Rokkan, sa for rundt 40 år siden: «Stemmer teller, men ressurser avgjør.» Oversatt til dagens tale og mine erfaringer: Stemmer teller, men penger, makt, posisjoner og personlig anseelse fra andre med makt - betyr mer for maktpersoner enn de som brukte sin stemme.

Som folkevalgt nominerte jeg David Attenborough til Nobels Fredspris – Det fikk han ikke. Nå håper jeg at noen har gjort det også i år. La David Attenborough vinne Fredsprisen. Hans arbeid betyr mye for oss alle.

Gratulerer med 8. mai. Måtte freden vende tilbake til oss alle.

Vennlig hilsen ho Irene O.

Bilde: Til venstre er av Partisanmuseet i Kiberg, med Partisanbautaen. Kiberg var det sted i Finnmark som hadde flest falne under krigen i forhold til størrelsen. Mange fra Kiberg dro til Sovjet og kom tilbake til Norge og spionerte på "tyskerten." Bildet til høyre er fra dronninga av Hornøya. Ho sto der med nebbet fult av mat til ungdommen som ikke var sulten. Ho sto der i "ei evighet" og ventet.. mødre altså... Begge foto: Irene Ojala, Arctic Footprints.

14/04/2026

Hvor mye giftutslipp tåler Repparfjorden? Det vet vi nok ikke.
Av Irene Ojala, Arctic Footprints

Da jeg var stortingsrepresentant fulgte jeg nøye med alle saker som angår Finnmark - også de som angår naturen og fremtiden for laks og sjøfugl.

Den 9. april behandlet Stortinget et Representantforslag om tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden...Joda, jeg heier fortsatt på villaksen, sjøfugl og selve livet.

Det har jeg skrevet noe om.

Når gruveavfall tillates dumpet i Repparfjorden – blir fjorden reinere – kun fordi staten setter sitt godkjentstempel på forurensingen? Spør Irene Ojala.

14/04/2026

Har vi et korrupt helseforetakssystem i Norge?

Undring fra ho Irene Ojala.

Jeg var med på å starte Alternativ til helseforetaksmodellen. Da jeg fikk jobb som folkevalgt måtte jeg overlate min plass til andre. Men det er ikke tvil om at jeg har jobbet hardt for å endre/ skrote modellen. For den er pasient- og ansatte fiendtlig - og den gir rom for udemokratiske beslutninger - og en stor grad av vennetjenester.

Så hva tenker du om det?

Mvh Irene O.

DEBATT: – Det er vanskelig å skille mellom en dårlig beslutning og en korrupt beslutning, skriver Irene Ojala.

10/04/2026

Til ettertanke.

Av Irene Ojala.

9. april 1940 verdu 9. april 2026. - Det er 86 år siden Tyskland angrep Norge. Kan vi si Aldri mer 9. april?

Her er noen ord til ettertanke - skrevet i går tidlig morgen.

DEBATT: Oppfyller regjeringen de forpliktelser de har påtatt seg selv gjennom ord - men sørgelig lite handling innen beredskap og sikkerhet? Spør Irene Ojala.

26/03/2026

Dikteren heter Hans Børli

"Nå – i larmens tid –
når bare de laveste ord
frem til hørende ører.
Ord så stormende stille
at menneskene tror
det er sitt eget hjerte de hører."

- Samme bilde, ulik utsnitt - alle er vakkre - på hver sin måte.

Det handler om å se det enkle i det store.

Nydelig dag videre.

Hilsen Irene O

06/06/2025

Stortingsvalg 2025

Pasientfokus og Irene Ojala er den store vinneren i en fersk meningsmåling for Finnmark, og det på bekostning av Sigurd Kvammen Rafaelsen (Ap).

17/02/2025

Vi må styrke vassdragene - ikke ta bort vernet! Her noen ord fra meg i et debatt innlegg i Altaposten.

DEBATT: ... men sist uke svekket et flertall på Stortinget norsk vassdragsvern.

17/02/2025

Arbeidsdag.

11. februar åpnet vi Stortinget med en minnetale om tidligere stortingsrepresentant Ottar Brox. Ottar Brox var sosiolog og sivilagronom. Han var faktisk min sensor da jeg forsvarte min masteroppgave I Sosiologi. den handlet om et tverrfaglig blikk på økonomisk vekst eller økologisk bærekraft i lys av Finnmarksloven fra 2005.

Brox var også politiker, medlem av SV og satt på Stortinget i fire år. Brox stilte mange spørsmål også om hva samfunnsvitenskapen kunne bidra med i en tid med globale klimakriser (Det skrev han også en bok om i 2009).

Ottar Brox og andre forskere har formidlet god kunnskap til Stortinget. Som stortingspolitikere har vi plikt til å omdanne kunnskap til klokskap – som gir mening for folk - når vi voterer i denne sal.

30. januar behandlet vi Norsk handlingsplan for naturmangfold. Jeg er enig med debattantene som sa at handlingsplan for naturmangfold er en av de viktigste sakene Stortinget har til behandling denne stortingsperioden. Vi må ta Handlingsplan for naturmangfold med i betraktning i mange av energisakene vi skal behandle i vårsesjonen.

Det er ikke tvil om at det er krevende å redusere utslipp, når folk trenger boliger og arbeid. Og opp i dette er det faktisk slik at rent vann, fruktbar matjord, villmark og fisk i våre fjorder og elver er knappe ressurser som våre barn er avhengig av at vi forvalter godt. Vi må beskytte sårbar natur ved å gjenbruke allerede nedbygd natur og redusere dramatisk større inngrep i naturen. Årsaken er at «Vår herre» ikke skaper mer jord. Vi må tone ned vår måte å utnytte jorda på.

Klimakrisen rammer alle. På kort sikt kan de rikeste av oss kjøpe seg ut av problemene. Men ingen blir mett av å spise penger, obligasjoner eller Bitcoin. Til syvende og sist er de rike like avhengig av frisk luft, rene hav og matjord til å leve av - som alle oss andre.

Hilsen Irene O.