02/01/2025
Er det forskjell på kvinnelige og mannlige ledere?
Irene Ojala, leder og stortingsrepresentant for Pasientfokus, Finnmark. Medlem av helse- og omsorgskomiteen, sa det slik fra Stortinget:
«Tenk hvis vi, kvinnelige politiske ledere i Norge, kunne ha vist at kvinnekamp ikke bare er tomme ord. Tenk hvis 2025 ble fødekvinners år?!" Den setningen har jeg sagt mange ganger fra Stortinget - og på en dag som denne, med ruskevær og en ryggsekk som gjøres klar til å reise tilbake til Oslo og Stortinget har jeg tenkt litt tilbake .....
På en sandbank ved Youkon river i Alaska for mange år siden. Der traff jeg en eldre kvinne, Rose Ambrose, en kvinne fra first nation. Rose og jeg hadde lange samtaler om kvinners liv. Rose minnet meg om min bestemor, Astrid, en stolt og rakrygget kvinne fra Russeluft i Alta, som bosatte seg på en treløs og karrig jord i Nord-Varanger. En kvinne som satte standard – og ba meg huske på at kvinner ville bli hørt og at et trygt fødetilbud i Finnmark ville komme på plass bare vi fikk kvinnelige politikere. - ordene rettigheter ble aldri brukt - verken av min bestemor Astrid eller First Nations kvinnen Rose.
I samtaler med slike sterke kvinner, som min bestemor og first nation kvinnen forsto jeg at kvinners rettigheter er viktige rettigheter - Svært viktig – for de handler blant annet om selve livet – fra unnfangelse til krabaten tar sine første skritt. I jobben min på Stortinget for flokken vår i Alta og Kautokeino tenker jeg ofte på bestemors rakryggethet. Jeg tenker også på ordene First Nation kvinnen Rose gav meg med på min vei videre gjennom livet:
There is so much trouble in our land, That it is up to you – to me and ous - to decide Which direction the wind must blow."
Ordene “Hva har jeg personlig igjen for å – blåse vinden i riktig retning” ble aldri brukt av min bestemor Astrid eller Rose. For dem var viktig å løfte kvinner opp mot lyset – slik at kvinner skulle få styrke til alt det kvinner må gjøre gjennom livet – som for eksempel å bli gravid, gå gjennom et svangerskap – uansett vær og vind – og så føde barnet – for det er kvinnens evne og vilje til å føde barn som er nøkkelen til at menneskeheten fortsetter sin eksistens i et generasjonsperspektiv.
Kvinnehelse og kvinners rettigheter er viktig for Pasientfokus og meg. Det er også trygg fødeomsorg. Jeg er derfor glad for at jeg den 30. september i 2024 la fram forslag om ny § 111 i Grunnloven som skal sikre kvinner rettigheter til å føde i trygghet, på kvinners premisser. Når saken blir behandlet, skal Stortinget votere over følgende:
«Statens myndigheter skal sikre retten til nødvendig helsehjelp, herunder retten til trygg fødsel og tilgjengelig fødselshjelp.»
Gode folk: Siden kvinneandelen på Stortinget er 45 pst. og de fleste partienes parlamentariske ledere er kvinner, regner jeg med at det skulle være en enkel sak å få grunnlovfestet kvinners rettigheter. Jeg minner om at grensen for transport av drektig storfe er fire uker. Hvis kvinner var drektige kyr, hvor mange fødende ville i dag bli sendt til fødeavdelingen få timer før de skal føde?
Jeg spurte om det var forskjell på kvinnelige og mannlige ledere. Til det er å si: Hva skal vi med kvinnelige politikere hvis vi ikke tar kampen for kvinners rettigheter til trygge fødsler alvorlig?
De kvinner som gikk foran og kjempet for kvinners rettigheter til trygg fødeomsorg - ville vært skuffet over oss kvinnelige stortingspolitikere. Det er på tide vi snur trenden. La oss gjøre våre formødre stolte av oss - og la oss gjøre unge kvinner trygge når de skal føde. La oss fjern økonomiske intensiver for helseforetakene slik at fødsler ikke er en butikk og inntektskilde for foretakene. Blir du med Pasientfokus og meg i den jobben?
Ja, det er nok å unders på 2. januar 2025. La oss gjøre en forskjell - la oss alle - selv uten politiske partier kjempe for at 2025 skal gå over i historien som fødekvinnenes år!
Det var bare det jeg hadde å si i dag - så høres vi nærmere om ikke lenge.
Foto: Unn-Hariet Vekve, Pasientfokus.