Irene Ojala Arctic Footprints

06/06/2025

Stortingsvalg 2025

Pasientfokus og Irene Ojala er den store vinneren i en fersk meningsmåling for Finnmark, og det på bekostning av Sigurd Kvammen Rafaelsen (Ap).

17/02/2025

Vi må styrke vassdragene - ikke ta bort vernet! Her noen ord fra meg i et debatt innlegg i Altaposten.

DEBATT: ... men sist uke svekket et flertall på Stortinget norsk vassdragsvern.

17/02/2025

Arbeidsdag.

11. februar åpnet vi Stortinget med en minnetale om tidligere stortingsrepresentant Ottar Brox. Ottar Brox var sosiolog og sivilagronom. Han var faktisk min sensor da jeg forsvarte min masteroppgave I Sosiologi. den handlet om et tverrfaglig blikk på økonomisk vekst eller økologisk bærekraft i lys av Finnmarksloven fra 2005.

Brox var også politiker, medlem av SV og satt på Stortinget i fire år. Brox stilte mange spørsmål også om hva samfunnsvitenskapen kunne bidra med i en tid med globale klimakriser (Det skrev han også en bok om i 2009).

Ottar Brox og andre forskere har formidlet god kunnskap til Stortinget. Som stortingspolitikere har vi plikt til å omdanne kunnskap til klokskap – som gir mening for folk - når vi voterer i denne sal.

30. januar behandlet vi Norsk handlingsplan for naturmangfold. Jeg er enig med debattantene som sa at handlingsplan for naturmangfold er en av de viktigste sakene Stortinget har til behandling denne stortingsperioden. Vi må ta Handlingsplan for naturmangfold med i betraktning i mange av energisakene vi skal behandle i vårsesjonen.

Det er ikke tvil om at det er krevende å redusere utslipp, når folk trenger boliger og arbeid. Og opp i dette er det faktisk slik at rent vann, fruktbar matjord, villmark og fisk i våre fjorder og elver er knappe ressurser som våre barn er avhengig av at vi forvalter godt. Vi må beskytte sårbar natur ved å gjenbruke allerede nedbygd natur og redusere dramatisk større inngrep i naturen. Årsaken er at «Vår herre» ikke skaper mer jord. Vi må tone ned vår måte å utnytte jorda på.

Klimakrisen rammer alle. På kort sikt kan de rikeste av oss kjøpe seg ut av problemene. Men ingen blir mett av å spise penger, obligasjoner eller Bitcoin. Til syvende og sist er de rike like avhengig av frisk luft, rene hav og matjord til å leve av - som alle oss andre.

Hilsen Irene O.

02/01/2025

Er det forskjell på kvinnelige og mannlige ledere?

Irene Ojala, leder og stortingsrepresentant for Pasientfokus, Finnmark. Medlem av helse- og omsorgskomiteen, sa det slik fra Stortinget:

«Tenk hvis vi, kvinnelige politiske ledere i Norge, kunne ha vist at kvinnekamp ikke bare er tomme ord. Tenk hvis 2025 ble fødekvinners år?!" Den setningen har jeg sagt mange ganger fra Stortinget - og på en dag som denne, med ruskevær og en ryggsekk som gjøres klar til å reise tilbake til Oslo og Stortinget har jeg tenkt litt tilbake .....

På en sandbank ved Youkon river i Alaska for mange år siden. Der traff jeg en eldre kvinne, Rose Ambrose, en kvinne fra first nation. Rose og jeg hadde lange samtaler om kvinners liv. Rose minnet meg om min bestemor, Astrid, en stolt og rakrygget kvinne fra Russeluft i Alta, som bosatte seg på en treløs og karrig jord i Nord-Varanger. En kvinne som satte standard – og ba meg huske på at kvinner ville bli hørt og at et trygt fødetilbud i Finnmark ville komme på plass bare vi fikk kvinnelige politikere. - ordene rettigheter ble aldri brukt - verken av min bestemor Astrid eller First Nations kvinnen Rose.

I samtaler med slike sterke kvinner, som min bestemor og first nation kvinnen forsto jeg at kvinners rettigheter er viktige rettigheter - Svært viktig – for de handler blant annet om selve livet – fra unnfangelse til krabaten tar sine første skritt. I jobben min på Stortinget for flokken vår i Alta og Kautokeino tenker jeg ofte på bestemors rakryggethet. Jeg tenker også på ordene First Nation kvinnen Rose gav meg med på min vei videre gjennom livet:

There is so much trouble in our land, That it is up to you – to me and ous - to decide Which direction the wind must blow."

Ordene “Hva har jeg personlig igjen for å – blåse vinden i riktig retning” ble aldri brukt av min bestemor Astrid eller Rose. For dem var viktig å løfte kvinner opp mot lyset – slik at kvinner skulle få styrke til alt det kvinner må gjøre gjennom livet – som for eksempel å bli gravid, gå gjennom et svangerskap – uansett vær og vind – og så føde barnet – for det er kvinnens evne og vilje til å føde barn som er nøkkelen til at menneskeheten fortsetter sin eksistens i et generasjonsperspektiv.

Kvinnehelse og kvinners rettigheter er viktig for Pasientfokus og meg. Det er også trygg fødeomsorg. Jeg er derfor glad for at jeg den 30. september i 2024 la fram forslag om ny § 111 i Grunnloven som skal sikre kvinner rettigheter til å føde i trygghet, på kvinners premisser. Når saken blir behandlet, skal Stortinget votere over følgende:

«Statens myndigheter skal sikre retten til nødvendig helsehjelp, herunder retten til trygg fødsel og tilgjengelig fødselshjelp.»

Gode folk: Siden kvinneandelen på Stortinget er 45 pst. og de fleste partienes parlamentariske ledere er kvinner, regner jeg med at det skulle være en enkel sak å få grunnlovfestet kvinners rettigheter. Jeg minner om at grensen for transport av drektig storfe er fire uker. Hvis kvinner var drektige kyr, hvor mange fødende ville i dag bli sendt til fødeavdelingen få timer før de skal føde?

Jeg spurte om det var forskjell på kvinnelige og mannlige ledere. Til det er å si: Hva skal vi med kvinnelige politikere hvis vi ikke tar kampen for kvinners rettigheter til trygge fødsler alvorlig?

De kvinner som gikk foran og kjempet for kvinners rettigheter til trygg fødeomsorg - ville vært skuffet over oss kvinnelige stortingspolitikere. Det er på tide vi snur trenden. La oss gjøre våre formødre stolte av oss - og la oss gjøre unge kvinner trygge når de skal føde. La oss fjern økonomiske intensiver for helseforetakene slik at fødsler ikke er en butikk og inntektskilde for foretakene. Blir du med Pasientfokus og meg i den jobben?

Ja, det er nok å unders på 2. januar 2025. La oss gjøre en forskjell - la oss alle - selv uten politiske partier kjempe for at 2025 skal gå over i historien som fødekvinnenes år!

Det var bare det jeg hadde å si i dag - så høres vi nærmere om ikke lenge.

Foto: Unn-Hariet Vekve, Pasientfokus.

13/08/2022

Stortingspolitiker Ojala har ordet.

Det har vært ganske stille fra meg på den siden her. Arcitc Footprints har fått ligge litt i ro - det var kanskje en feilbedømmelse fra meg, men plutselig var jeg Stortingspolitiker nominert av folket direkte. Det gikk plutselig opp for meg i går - at jeg var politiker. Det kan jo bety at jeg har hatt mye å gjøre - eller at jeg er noe træg av meg. Joda, kanskje begge delene.

Som stortingsrepresentant for Finnmark har jeg et stort ansvar. Jeg hadde faktisk aldri holdt en politisk tale i hele mitt liv før jeg entret Stortingets talerstol i oktober for snart et år siden.

Jeg har stor respekt for Pasientfokus sine velgere - og har jammen ikke tenkt å selge deres viktigste sak for ingenting. Makt har aldri vært mitt mål - og jeg er vel en av få, om noen, på Stortinget som ikke har drømt om en jobb som politiker i maktens høyborg. Men nu er jeg der - og jeg har jobbet målrettet i fem år for fødeavdeling, geriatri og akutt til Alta. Jeg har jobbet for Kautokeino skal få beredskapsflyplass og for at samtlige legevakter i Finnmark skal få på plass teleteknologiske løsninger slik at pasienter alltid blir sendt til riktig behandlingssted. Vi har jo faktisk sykehus, fødeavdelinger og annet helsetilbud for folket - ikke for systemet - og dere forstår meg rett. Jeg er ikke alene - vi har vært en tett gruppe som har jobbet målrettet - det skal jeg komme tilbake til. Men akkurat i dag er det noe annet som også er viktig:

For tiden er det de høye strømprisene i sør i Norge som opptar mange. Men Nord-Norge får et ufortjent fokus- for de lave strømprisene er jo også andre steder i landet for eksempel i Trønderlag, Møre-og Romsdal osv. Hvorfor er det bare Nord-Norge som nevnes når media omtaler forskjellene mellom nord og sør?

- hvis dere vil lese noe av det jeg jobber med så er jeg ofte skribent på Pasientfokus sin FB side. Søk oss opp. I dag deler jeg en sak med dere som handler om strømpriser - en sak jeg skrev på Nordnorsk Debatt.

Nydelig dag til dere alle!

Vanlige folk i sør har store utfordringer med høy strømpris. Strømprisene i sør må vi gjøre noe med.

11/01/2022

Heia alle sammen.

Small as a peanut,
Big as a giant,
We're all the same size
When we turn off the light.

09/04/2021

"Aldri mer 9. april" Har politikere forstått alvoret?
Av Irene Ojala, skribent i skrivebuaMi 9. april 2021.

9. april 1940 seilte 58 tyske krigsskip mot Norge. Rundt 9000 godt trente tyske soldater under kommando av general Nikolaus von Falkenhorst angrep vårt land i et planlagt luft, sjø- og landangrep.
Aldri mer 9. april - ordene skal minne oss om å være forberedt til å forsvare Norge, bygge opp et nasjonalt forsvar slik at Norge aldri skal bli overrasket av fremmede makter.

Agnar og jeg har tre sønner. Den eldste gikk rett fra Videregående skole til 1.gangs tjenesten - tok sin utdannelse der og jobber for å forsvare Norge. 2´ern våres har også gjennomført 1.gangs tjenesten og er nå i Heimevernet. Vår yngste skal inn i forsvaret til sin 1.gangs tjeneste om få uker.

"Aldri mer 9. april" Det er store ord. Hvilket ansvar er det våre folkevalgte legger på våre unge? Har våre folkevalgte - uansett parti - forberedt Norge så godt og så gjennomført at våre unge ikke skal bøte med livet i en eventuell krig eller konflikt?

Politikere skal vite at de har et valg om hvordan Norge skal være forberedt slik at historien fra 9. april 1940 ikke gjentar seg. Uansett får deres handlinger og valg konsekvenser for deg og meg. Det må være lov å undre på hvilke konsekvenser dårlig og mangelfull politisk håndverk får for politikere selv. Hvilken ansvar kan vi egenlig legge på dem - og hvilket ansvar er de villig til å ta.

" I en eventuell krig er det er ikke Forsvaret alene som skal forsvare Norge. Det er det norske folk som skal forsvare landet vårt." Ordene er ikke mine, men fra en yrkesoffiser.

Jeg lukker øynene og forsøker å se for meg hvordan medlemmer av dagens Storting og Regjering kler på seg uniformer - og går i front for å forsvare Norge - eller er det slik at de stikker av hele hurven? Ikke vet jeg.

Men ordene "Aldri mer 9. april" er store ord - og handler om min vilje til å oppmuntre familiens unge til å gjennomføre militærtjenesten. Det handler om at også jeg må være villig til å se mine barn dø for Norge. Det er det forsvaret egentlig handler om.

Jeg håper virkelig at norske politikere forstår viktigheten av å gjøre forberedelser slik at det bare er tanken om vilje til å dø for forsvar av Norge som blir utfordret - og ikke at vi må begrave våre unge - fordi politikere svikter og gjør dårlige valg for fremtidens forsvar av Norge. Så håper jeg de selv og deres barn er like villig til å dø for Norge som de forventer at våre unge og vi andre skal gjøre.

Bilde: Fra Troms og Finnmark fylkebibliotek. Krig angår oss alle.

11/02/2021

Krav om engelsk som språk i norske fjorder.

Saken er den at Kystverket vil innføre krav om bruk av engelsk språk på sjøtrafikksentralenes arbeidskanaler.

Det vil si at to norsktalende fiskere, naboa, bosatt i samme fjord, men med hver sin fiskebåt - må snakke med hverandre på engelsk selv om det er 1000 nautiske mil til neste båt!

Koffer det? Jo, det nye språkkravet vil ikke tillate at to norsktalende fartøy kan kommunisere på norsk i sjøtrafikksentralens område.

Samlet næring raser mot språkrav på norskekysten.